«Et plaggs utseende og stofflighet kan hente frem emosjonelle minner, opplevelser, historier og derigjennom skape gyldne øyeblikk for mennesker med demens»

Høsten 2020 fikk Klokkeklovnene, gjennom Sanitetsforeningen N.K.S, tildelt midler fra Stiftelsen Dam og fra Tom Wilhelmsen stiftelsen. 

Med prosjektet ønsker vi å utvikle kostymene våre slik at de kan forsterke møtene med mennesker som har demens samtidig som selve skapelsen av de vil skape aktivitet på sykehjem. Gjennom å opprette systuer på sykehjemmene vi samarbeider med får beboerne ulike oppgaver slik at de er med på å lage kostymene. For noen kan systuen også være en anledning til å sortere knapper, kjenne på stoffer som lager en hyggelig stund og bringer frem gode minner. Kostymeprosjektet skal skape meningsfull aktivitet på sykehjem. Den meningsfulle aktiviteten skapes flere ganger gjennom dette prosjektet. Den skapes i systuene på sykehjemmene, og den skapes i møtet mellom klovn i kostymet og med mennesker på sykehjem.

I dette prosjektet samarbeider vi med tekstilkunstner Eline Medbøe som skaper kostymer som er spesielt tilpasset mennesker som har demens. 

Åsa Hillingseter Løyning (Rutt Goddag Goddag) har vært en del av Klokkeklovnene siden 2013. Åsa har sin utdannelse fra École Internationale de théâtre Jacques Lecoq i Paris, Høgskolen i Volda, og videreutdannelse fra Kunsthøgskolen i Oslo og Norges musikkhøgskole. Hun arbeider også som klovn i Sykehusklovnene, og driver sitt eget teaterkompani Poff Produksjoner i tillegg til å være frilans skuespiller. Siden 2019 har Åsa også delt på det kunstnerisk lederskapet sammen med Patrick van den Boom.

Vil du beskrive prosessen med å lage kostyme ditt?

Det hele startet med en Klokkestreng. Min samboer sin bestemor, Else Marie Johannessen (94 år), døde denne våren. Da min samboer hadde vært å ryddet i dødsboet kom han hjem med en korsstings brodert klokkestreng. Jeg tenkte at den måtte jeg ha med i kostymet mitt. Jeg ville også ha med et stoff fra en kjole som min mormor(Berta Johanne Løyning) hadde sydd. Den hadde samme rødfarge som det var i Klokkestrengen. Da jeg snakket om kostymet til min mor sa hun at hun hadde noe broderi fra sin kusine (Aslaug Fosse) som døde året før. Alt dette ville jeg ta med meg i møte med tekstilkunstner Eline Medbøe. Jeg ville fylle kostyme mitt med historier, minner og håndarbeid med et håpe om at det kunne være et springbrett til gode møter med mennesker på sykehjem.

I møte med Eline ble vi enige om et utgangspunkt for et kostyme. Alle stoffene som jeg hadde tatt med ville Eline redesigne inn i kostyme mitt. Det skulle være en kvinnedrakt inspirert av Coco Chanel, men det skulle også være noe som var litt rart og som kunne skape lek og interaksjon. Hardangersømmen og broderiet til min mors kusine ble sammen med en gammel herreskjorte omgjort til en nydelig hvit skjorte med litt for laaaaaaaaaaaaaange armer. De har jeg enda ikke fått testet, men jeg tror de kan være med å skape mye morro.

Hvordan opplever du at det er/blir å bruke et kostyme med bidrag fra målgruppen/ de eldre?

Jeg har enda ikke fått bidrag fra sykehjemsbeboerne implementert i mitt kostyme, fordi det holder på å lages i skrivende stund. Men når jeg får det kommer jeg til å bære det med stolthet. Jeg er sikker på at bidraget vil løfte kostymet enda mer og gi det enda flere strenger å spille på, flere historier, minner og mening. Tekstilkunstner Eline Medbøe har en utrolig evne til å fremheve det som er vakkert og unikt ved tekstiler og stoffer og lage kunstverk av det.

Hva slags effekt opplever du at kostymet ditt har på møtene med de eldre og mennesker med demens?Vanligvis får vi veldig mange komplimenter fra beboerne når vi kommer på besøk. Jeg tror de elsker å gi komplimenter og gjøre andre mennesker glade. Det virkelig vakre mennesker vi møter. Mange av dem vi møter har vært omsorgspersoner hele livet. Og de har utrolig mye kjærlighet og varme å gi, og de fleste er veldig uselviske og generøse. Med dette kostymet fikk jeg også komplimenter, og alle vi møtte virket glade da vi kom. Kostymene er fargerike og skaper umiddelbart kontakt. Men jeg opplevde også at andre typer møter oppstod der teksten fra Klokkestrengen ble utgangspunktet for hverdags filosofering og poesi. Broderiene skapte også interesse og vakre taktile møter uten ord oppstod.

Det ble også både moderne dans, gammel dans og blues den dagen. Tror kostymene kan virke tidløse og at de åpner opp for lekne møter på tvers av sjangre og generasjoner. 

Hva gir ditt nye kostyme deg og klovnen din?

Det å ha et spesial designet kostyme laget av en kunstner  gjør at jeg føler meg helt profesjonell. Det gir meg enda mer en følelse av trygghet og yrkesstolthet for jeg føler meg så fin. En slik følelse er det godt å komme inn med når en skal møte mennesker i sårbare livssituasjoner. Det er godt å vite at vi kommer inn og tilbyr noe med kvalitet. Det er også godt å vite at kostymet kan vaskes på 60 grader og at jeg derfor ikke utsetter beboerne for noe smittefare. Men det som kanskje er det viktigste er at jeg føler jeg har med meg mange flotte og sterke damer siden jeg er kledd i deres håndverk, kjærlighet og visdom. Og da kan jeg gjøre en god jobb med å møte beboerne med nysgjerrighet, respekt, beundring, takknemlighet, ydmykhet.

Hvordan påvirker kostymet møtene med målgruppen?Jeg opplever ofte at kostymet i seg selv er det som møtet springer ut i fra. Det kan være en kommentar fra en person om kostymet, og så er møte i gang. Det fleste sykehjem er fortsatt i dag veldig institutt-aktige med linoleumsgulv, hvite vegger, og lange ganger, noen ganger med lysende skilt som forteller hvilke rom som trenger hjelp. Stedene minner

om sykdom og det er ofte stille.

Så når det kommer to klovner inn med fargerike klær gjerne syngende på en sang så bringer det noe mer menneskelig inn på institusjonen, og minner bringes frem og møter av glede og magi oppstår.

Noe av det fine med mitt nye kostyme er at det ikke er helt perfekt, og at klovnen derfor også trenger hjelp av de klovnen møter. Dette gjør at beboerne på sykehjem som klovnen min møter kan hjelpe til, og være til nytte. At deres rolle endres fra å være hjelpetrengende til å være den som hjelper. Jeg tror det er det viktigste som kostymet bidrar til. Hatten må rettes på, armene må brettes, og det er hull i lomma. Det trengs råd, hjelp fra noen.

Hva tror du kostymeprosjektet har betydd for de eldre på sykehjemmene som har deltatt?

Jeg tror det har vært med å skape meningfull aktivitet på sykehjem. Det å møtes med andre rundt et bord og holde på med håndarbeid eller å sortere knapper, kjenne på stoffer skaper gode opplevelser og henter frem gode emosjonelle minner. For mennesker med demens så er dette det siste som forsvinner. De emosjonelle minnene. Så det å skape øyeblikk der slike gode emosjonelle minner kan bringes frem, ja - da skaper vi øyeblikk og pusterom av glede for en sårbare gruppe mennesker som ofte blir isolerte, deprimerte og ensomme pga. deres sykdom.

Syntes du dette var fint? 

Støtt vårt arbeid slik at vi kan aktivisere og løfte enda flere eldre og mennesker som lever med demens. VIPPS. 80656

Du kan også bli fastgiver. https://klokkeklovnene.no/stott