Jeg, Åsa Hillingseter Løyning, skal i denne teksten forsøke å forklare litt om hvordan og hvorfor klovnen passer så godt inn i demensomsorgen, og vise at det vi gjør i aller høyeste grad handler om respekt for mennesker med demens.

 

Mange har nok stilt seg dette spørsmålet.

Klovn er vel for barn?

Mange lurer nok på hvordan klovner fungerer i demensomsorgen. Kanskje er det også mange som er skeptiske, eller som blir provoserte av hele konseptet klovn i demensomsorgen.

Disse synspunktene har vi stor forståelse og respekt for, fordi vi vet at det kommer fra et ønske om å beskytte denne sårbare gruppen med sårbare og ofte sterkt reduserte mennesker.

Jeg vil starte med å si litt om klovnens historie og funksjon før jeg spisser meg inn mot faget klovn i helse så avslutter jeg med å komme litt nærmere inn på hvordan og hvorfor klovnen fungerer så godt i møte med mennesker med demens.

TEATERKLOVNEN

Når mange tenker på klovner, så tenker de kanskje på noen som har kledd seg ut med stor krøllete parykk i regnbuefarger, har store sko, har ballonger, eller de tenker på sirkusklovner. -Og en slik klovn assosieres nok umiddelbart med barn.

En slik klovn skiller seg fra teaterklovnen. I Europa stammer klovnefiguren fra Commedia d`ellarte, som var en populær gateteaterform i Italia i middelalderen. Klovnen med sin lave status kunne da gi et skjevt blikk på verden og samfunnet. Det var gjerne klovnefiguren som var håpløst og ulykkelig forelsket i en vakker kvinne, og som ville plukke ned månen å gi den til henne. Denne klovnen fikk selvfølgelig sitt hjerte knust.

 

Klovnen har hodet i skyene, men føttene på jorden. Klovnen representerer både drømmer, håp, poesi, men også det motsatte; realiteten. Det er ingen fjerde vegg i møtet med en klovn. Det som skjer oppstår i møte med publikummet. En klovn er transparent, og i motsetning til en skuespiller som manipulerer sitt publikum til å føle noe så gjør klovnen det motsatte den viser sine ekte følelser for publikum og skaper på den måten et sannferdig møte. Det er slik klovnen kommuniserer med sitt publikum, og det er også derfor den kan ha en transformerende effekt. Latter og tårer er ikke langt unna hverandre.

Klovnen minner oss mennesker på hva det vil si å være menneske, gjennom å vise  ulike sider både gode og dårlige, og slik at ingen av oss er perfekte. Klovnen havner i problemer og gjør feil. Vi ler av klovnen, men vi ler også med den. Klovnen gjør ikke narr av andre for å skape latter, men den skaper latter ved å gjøre narr av seg selv. 

KLOVN I HELSE

Klovn i helse er et konsept som er ca. 50 år gammelt i Europa.

I dag har de fleste europeiske land klovner som arbeider innenfor helse, både med barn, eldre og psykisk utviklingshemmede. Klovner som jobber i helse finnes på alle verdens kontinenter, og i 50 land.

Hensikten med denne form for kunstnerisk arbeid innenfor helsesektoren handler først og fremst om å løfte pasientenes humør og sinnsstemning gjennom positivitet og humor. 

Klovnen har gjennom sin lave status en mulighet til å gi makten (empower) tilbake til pasientene/beboerne, gjøre institusjoner mer menneskelige, og slik skape et miljø hvor helbredelse óg kan skje.

Helseklovner fokuserer alltid på det som er friskt, men det vil ikke si at de overser sykehjemsbeboernes situasjon eller ignorerer andre følelser enn glede. Å være frisk vil også si å reagere med følelser som sinne, sorg og redsel. Som klovn kan man ta imot og bruke disse energiene til å bygge broer over til det kreative og konstruktive. Alle reaksjoner er positive tegn på at det finnes krefter som fungerer i en kropp.

I Norge er det to organisasjoner som jobber med helseklovning; Sykehusklovnene møter barn på sykehus, og Klokkeklovnene møter mennesker på sykehjem. De fleste kjenner til Sykehusklovnene. Dette er kanskje fordi folk flest ser koblingen mellom klovn, barn og glede mer umiddelbart. Klokkeklovnene er ennå ikke så allmenkjente, men vi har jobbet med klovn i eldreomsorgen siden 2010, og møtt over 30 000 beboere. Klokkeklovnene har utviklet metoder godt egnet til å fremme positive emosjoner og derved psykisk velvære hos beboere ved norske sykehjem. 

 

KLOVN I MØTE MED MENNESKER MED DEMENS

I dag har over 100 000 mennesker i Norge demens, og trolig vil antallet dobles de neste tjue årene. Mange tror demens kun rammer eldre, men også yngre personer kan få sykdommen.

80 % av alle mennesker som bor på sykehjem har en eller annen form for demenssykdom. Disse menneskene kommer høyst sannsynlig til å oppleve depresjon, en følelse av isolasjon og de kan ha problemer med å uttrykke seg selv og sosialisere med andre.

Fellesaktiviteter og kulturtilbud passer ikke alltid for denne målgruppen. Det er fordi mennesker med demens ofte sliter med å takle hverdagens kompleksitet, og da spesielt i store forsamlinger.

Klovnen er et enkelt vesen. Den har et tydelig kroppsspråk og er transparent. En klovn er nysgjerrig, forventer ingenting og har ingen svar. Dette gjør det enkelt å forholde seg til en klovn.

Klovnene i Klokkeklovnene er valgt med omhu. De er profesjonelle scenekunstnere som gjennomgår en spesialisert trening for å kunne møte mennesker med demens i et helseinstitusjons miljø. Det oppstår et positiv kræsj mellom kunst og helse. Klovnene bruker teknikker som inkluderer teater, klovning, improvisasjon, rytme, musikk, magi, dukketeater og fysisk teater.

Den terapeutiske klovnen, gründeren, inspiratoren og forfatteren Olivier-Hugues Terrault, forklarer klovnens plass i demensomsorgen med disse ordene.

«Klovnen gjenkjennes som arketypen av motstandsdyktighet -evnen og kapasiteten til å vokse i motgang. Klovnen havner alltid i trøbbel og problemer, men til slutt kommer den seg godt ut av det. Charlie Chaplin er et godt eksempel på dette.

Det å bringe denne arketypen inn i helsevesenet, gjør at pasientene og helsepersonellet også kan finne sin egen motstandsdyktighet. Og der hvor det finnes motstandsdyktighet finnes det alltid håp og drømmer.»

Videre forklarer han:

«Det kan kanskje virke som at klovner ikke passer sammen med eldre. Men mennesker med demens lever i øyeblikket. De er så nysgjerrige og åpne, akkurat slik klovnen er. Så det er et naturlig møtepunkt mellom mennesker med demens og klovnen.»

Så ikke la den røde lille nesen lure deg! Vi jobber alltid med utgangspunkt i respekt for det levde liv og personene vi møter. Den røde nesen er ikke der for å barnliggjøre eller ydmyke, men den er et vindu til sjelen som hjelper oss å få kontakt med sterkt reduserte mennesker.

For det handler i aller største grad om respekt. -Respekt for verdigheten til sterkt reduserte mennesker, til dels uten språk, og det handler om respekt for at selv de minste, også ordløse tegn på kommunikasjon, er livsviktige signaler fra mennesker som har mistet sine tidligere evner til kommunikasjon.

Hvem hjelper hvem?

Tilbake til vår venn og klovnebror fra Canada, Olivier-Hugues Terreault. -For ham er dette er grunnleggende spørsmål. Hvem hjelper hvem?

 

Han forklarer videre at hvis han i møte med mennesker på sykehjem går inn med en innstilling om at «Jeg er her for å hjelpe deg», så vil han automatisk plassere sykehjembeboeren i en rolle der hen er en person som er trengende.

Han forklarer at dette vil åpne opp det håp-psykologiske og fysiologiske systemet i beboeren som gjør at hen havner i et « jeg er trengende, jeg såret» modus.

Men hvis du kommuniserer som klovnen ofte gjør. Jeg er ikke perfekt, du er ikke perfekt, jeg trenger hjelp, du trenger hjelp, jeg er såret, du er såret, da kan vi hjelpe hverandre.

Og nå vet vi ikke helt hvem som hjelper hvem, og slik vokser begge i møte med hverandre.

Jeg syntes at dette beskriver veldig godt et likeverdig møte mellom mennesker. - Og det er slike møter vi i Klokkeklovnene kontinuerlig jobber for å skape. Likeverdige møter der begge vokser og hjelper hverandre.

Så derfor tilstreber vi alltid å møte våre medmennesker på sykehjem med nysgjerrighet, respekt, beundring, takknemlighet og ydmykhet.

Nyere forskning viser at Klokkeklovnene har positiv effekt på majoriteten av alle sykehjemsbeboere.

Forskningen slår fast at Klokkeklovnene tilfører vitalitet, aktivitet, kreativitet, og stimulerer muligheten til å ta i bruk egne iboende ressurser og uttrykke sin kreativitet.

Syntes du dette var fint og ønsker å støtte vårt arbeid. Vipps: 80656.

Vi har også en fastgiverløsning: https://klokkeklovnene.no/stott