Finnes det klær med evig liv?
Med respekt for det levde liv og historiene som plagg bærer med seg skal Klokkeklovnenes kostymer leve evig gjennom kontinuerlige reparasjoner.
Finnes det klær med evig liv?
Med respekt for det levde liv og historiene som plagg bærer med seg skal Klokkeklovnenes kostymer leve evig gjennom kontinuerlige reparasjoner.
Klokkeklovnene har fått nye kostymer som er laget av tekstilkunstner Eline Medbøe og beboere ved Kantarellen sykehjem, Bråset sykehjem og Carpe Diem Demenslandsby.
Prosjektet er muliggjort ved hjelp av støtte fra Stiftelsen Dam og Tom Wilhelmsen stiftelsen, og har generert sy- aktiviteter for beboere med demens på sykehjem. Denne aktiviteten har bidratt til at flere pårørende har kommet på besøk til sine kjære, fordi de har hatt noe de kan gjøre sammen. Se det fine innslaget fra NRK om prosjektet her:
https://www.nrk.no/video/irma-blir-overraska-av-klovnar_0c3ffdad-6f34-4d8c-b7c7-a4e6811f5e18
De eldres bidrag er en forutsetning for at kostymene skal bli vellykkede og helhetlige poengterer Eline. Med slike håndlagde detaljer skaper man noe helt unikt og gjør at kostymene skiller seg ut fra ferdigkjøpte klær. Det understreker også filosofien til Klokkeklovnene hvor det aldri er tvil om at det er de eldre og mennesker med demens på sykehjem som er hovedpersonene.
Noen av tingene de lagde har jeg sydd inn i kostymene, som et brodert blad som har havnet på toppen av hatten til Fru Eple. Eller den flotte heklede veska til Viva som har fått et gullfór for å understreke verdien i det håndlagde fortsetter Eline.
Stor respekt og tiltrekning til tekstiler som har levd et langt liv
Eline Medbøe sier at hun finner inspirasjon i eldre håndarbeids-teknikker og ulike tradisjoner for reparasjon. Ulike stoffer fra ulike tider og personer kobles sammen med nål og tråd. For meg gir det mening å benytte meg av tekstilene vi kvitter oss med og lage noe nytt av det kasserte. I dette materialet ligger det mange historier, minner og tegn på hvordan vi lever våre liv sier Eline. Dette opplever vi at resonnerer godt med de vi møter på sykehjem.
For oss gav det derfor veldig mening å samarbeide med Eline Medbøe fordi veldig mange av de vi møter er damer og for dem er håndarbeids-teknikker noe gjenkjennelig som bringer frem minner og gjemte talenter.
Flere av kostymene har innslag av hardangersøm, broderier, duker, brikker og nupereller fra klovnenes foreldre og forfedre, og på den måten er disse plaggene bærere av historier og minner. Og nå får kostymene evig liv.
Kostymer med evig liv
Ved å reparere og sy om når kostymene blir slitt kan vi tilføre noe nytt isteden for å hive sier Eline engasjert. Potensialet i å få tekstiler til å vare lenge er stort gjennom forsterkninger, reparasjoner og å bytte ut slitte deler. Hver reparasjon eller omsøm blir en ny historie som er med på å gi kostymene personlig preg og rom for samtaler og refleksjon.
Hva gir kostymene til møtene med mennesker med demens på sykehjem?
Vi mener at den sårbare målgruppen, mennesker med demens, som vi møter bør få oppleve det ypperste av kvalitet. Også når det kommer til det visuelle som i vårt tilfelle er våre kostymer. Klærne/kostymene vi har på oss er en del av beboerens opplevelse.
Vi opplever veldig ofte i møte med målgruppen at de har flere synspunkter om hvordan vi ser ut, og ofte gir de oss mange komplimenter. Mange av dem vi møter er kvinner og de har ofte et forhold, og meninger knyttet til klær og tekstiler. Kostymene skal være fine å se på, men også skape minner og assosiasjoner samtidig som de kan stimulere til økt aktivitet gjennom alle sanser som for.eks. taktile og sensoriske sanser. Dette kan åpne for non-verbale møter med mennesker som har mistet sine tidligere evner til å kommunisere.
Eline håper at kostymene skal signalisere at klovnene har pyntet seg med det fineste de har for å komme på besøk og gjøre ære på de eldre. At kostymene oppleves som visuelt vakre samtidig som de er litt uventede og pussige. Materialer og detaljer er laget for å kunne gi ulike assosiasjoner og vekke minner. Selv om alt ser fjongt og flott ut er det flere ting som er ukorrekt, en lomme som ikke har bunn slik at hånden kommer ut, usymetri eller et for langt erme. En flosshatt hvor bremmen henger igjen på hodet når hatten løftes for å hilse. Slik håper jeg det skal kunne gi mange fine øyeblikk og at klovnene skal kunne ta utgangspunkt i kostymene får å skape samhandling de gangene de trenger det. Jeg håper også at de taktile sansene skal vekkes og har bevisst valgt ulike typer materialer og teksturer.
